Belials Inferno -Bokomtale

Forfatter: John Olav Oldertrøen
Øko-fantasy for unge lesere
Utgitt hos Liv Forlag
ISBN 978-82-8330-165-6

Den som venter, den venter…..
……ikke forgjeves.

Når John Olav Oldertrøen for et år siden debuterte som romanforfatter med Isilds Vrede innså jeg plutselig att dette var noe jeg hadde ventet lenge på, helt siden tiden da vi delte både nabolag og klasserom i barndommens hjembygd.
Nå er han tilbake, med den frittstående oppfølgeren Belials Inferno. Del nummer to av en planlagt triologi.

Noe av det morsomste jeg visste i skolen var å skrive stil. Å få skrive en historie som kanskje skulle bli opplest av læreren infor hele klassen, det var stort! Men konkurransen om høytlesningen var knallhard. I klassen fantes nemlig denne gutten som hadde tilgang til en verden jeg selv ikke hadde. En verden han kunne hente de mest fantasifulle og spennende historier fra, som han senere skrev ned og delte med oss. Jeg var misunnelig husker jeg, fordi hans stiler ble mye oftere opplest enn mine.

Allerede etter debuten sto det klart at Oldertrøen hadde kommet opp med en ny sjanger i form av øko-fantasy.
Sammen med hovedkarakterene Trym og Frida får vi gjøre fantastiske reiser i norsk folketro og norrøn mytologi, med høyaktuell økoproblematikk som tema. I debuten Isilds Vrede står verden infor trusselen om undergang på grunn av menneskenes påvirkning på natur og miljø, og i oppfølgeren Belials Inferno er det Tiden som har kommet i ubalanse.

I begge bøkene står det gode mot det onde i kampen om å redde verden fra Endetida. Trym og Frida er halvinger og de eneste som kan gjøre dette. De to blir selvfølgelig kjærester, og deres unge kjærlighet skildres på en fin måte, med både vennskap og mot i fokus.
Fra folketroen får vi bl.a. møte byttinger, dverger og hamløpere, og fra det norrøne bl.a. Mjølner, norner og nidinger. Her finnes skikkelser hentet fra den hebraiske bibel, og mye annet hentet fra forfatterens fantasi.

Det er fantasy, det er fiction. Likevel blir jeg nesten matt av tanken på all den tid som forfatteren har lagt ned på forarbeid, studier og jobb for å kunne skape disse historiene. Det kreves mye for å ikke krølle til det. Ikke bare de enorme kunnskapene om folketro og mytologi… Vi kastes også skikkelig mellom ulike historiske tidsepoker, uten å tvile på ”sannheten” i skildringene. Jeg tror, jeg tror. På alt jeg leser!

Språket er upåklagelig flytende, feilfritt og lettilgjengelig, og fortellerteknikken bra, med naturlige overganger mellom gestaltning og dialog.

Jeg kan ikke ljuge mye om min alder at jeg kan si meg engang være i nærheten av bøkenes målgruppe i alder. Ikke tilhører jeg den stadig større skare Fantasyelskere heller. Men Isilds Vrede og Belials Inferno gjør noe med meg som jeg ikke helt kan sette fingeren på. Kanskje er det en rekke ting. Som det at jeg ofte vet hvor jeg befinner meg i miljøskildringen. At jeg iblant tror meg forstå hvem at hjembygdens skikkelser som gestaltes. Kanskje at det er så mye som sies mellom radene. Eller det enkle faktum at bøkene faktisk er blant få ting som kan forsette meg i en tidsboble, og ta meg tilbake til barndommens følelser av stor spenning og magi. Som at det oppstår en aldri så liten tidskrøll i meg, i en blanding av magi og nostalgi.

Jeg er visst fortsatt litt misunnelig. Ikke svensk misunnelig på den måten at jeg ikke unner forfatteren å lykkes. Tvert om unner jeg ham dette mer enn noe annet. Jeg håper att hans bøker skal spres som frø i vinden og finne veien till så mange lesere som mulig. Og så håper jeg oppriktig at disse to bøkene bare er startskuddet på en lang og strålende forfatterkarriere for John Olav Oldertrøen.
I Isilds Vrede takket forfatteren sin far, for lysten til å lese, skrive, fabulere og drømme. Jeg får faktisk lyst til å gjøre det samme. Så på vegne av alla nåværende og kommende lesere sier jeg hermed; takk Jonnemann, tusen takk!

Og et stort takk til deg gamle nabo, for mange gode stunder med underholdende lesning.

Fra vrede til Inferno, hva blir det neste? Vi venter i spenning!

Forfatterside

©Kristin Oladatter Steen 2017. All rights reserved

img_2922

One comment

  1. For noe varmende ord. Jeg har ikke ord for hvor glad jeg blir for å høre slikt. Takk, Kristin! Du har så inderlig rett i alt som ligger mellom linjene – og bak ordene!

    Gilla

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google+-foto

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

w

Ansluter till %s

Blogga med WordPress.com.
%d bloggare gillar detta: